INTERIOR PERSONAL

SNAPSHOTS LATELY

Herlighet, de siste dagene har jeg i utgangspunktet hatt all tid i verden til å sette meg ned sammen med dere. Noe jeg burde gjort ettersom de siste ukene har vært helt ville. Blogginnlegg har blitt produsert klokken 0300 om natten i og med at hele dagen og stort sett kvelden har gått bort til boligstyling. Flying start kan man vel si 🙂 Jeg har ikke engang rukket innom jobben etter at jeg leverte oppsigelsen min rett før påske. Uansett, valget har falt på noe helt annet enn sosiale medier eller noen som helst medier eller digitale dubbeditter. Jeg har hatt etterlengtet tid med familie og slekt, sett venner jeg ikke har hengt med på evigheter, spsit god mat og drukket enda bedre vin ♥ Jeg er så lykkelig langt inn i hjertet mitt over alle de fine menneskene jeg har i livet mitt og jeg er så glad for å få ta del i så mange spennende og interessante liv.

Sånn, det var dagens dose med sentimental filosofering nå tenkte jeg heller jeg kunne gi dere en aldri så liten oppdatering fra den siste uken 😉 Har dere hatt en fin feiring btw? Her skinner solen så høyt på himmelen at det er ikke annet å gjøre enn å nyte. Og når jeg nyter det er da jeg virkelig blir kreativ. Både i sinn og i kropp.

| Jeg har tilbragt nok timer i sengen til å få tatt igjen litt etterlengtet søvn 😉

|| Vår kjære nydelige blidfis fylte et år på søndag og i morgen skal han feires!

||| Jeg har ENDELIG fått tid til å vaske huset igjen. Kaos rundt meg skaper fullstendig kaos i hodet så det var helt nødvendig, hehe.

|||| Å ta seg tid til å nyte det kunstverket naturen skaper selv om våren og høsten er undervurdert. De siste fridagene våre har gitt meg muligheten til å bare være. Være tilstede, observere, nyte. Jeg elsker det!

||||| Vi har innviet uteplassen her hjemme og fått spylt ned og shinet opp uteområdet. I hvert fall til en viss grad 😉 Gleder meg til å vise dere bedre bilder til uken 😀

|||||| Hatt verdens beste 17 mai feiring og pinsedager med plenty av familietid og sene kvelder med gode venner ♥

||||||| For 2 år siden ventet jeg og Sindre spent og etterlengtet på nummer fire i flokken og jeg var fast bestemt på at jeg ville gi lille i magen et japansk kirsebærtre i hagen. Jeg jobbet ivrig med å lage bed, plante planter og stelle treet på kveldstid etter jobb. En måned etter opplevde jeg et av mitt livs største mareritt, en missed abortion i uke 18 som jeg har fortalt dere om tidligere. I fjor da Ulrik kom til verden blomstret ikke treet vårt og jeg var så redd for at det ikke skulle klare seg her hos oss. Kanskje enda mer følsom rundt det i og med at det har blitt vårt eget lille minnesmerke om h*n vi aldri fikk møte. I år derimot har treet slått full blomst med de søteste små blomster. Når de første knoppene åpnet seg like før 17 mai begynte jeg overraskende nok å strigråte og smile om hverandre. Litt fordi det var så vakkert men mest fordi jeg fremdeles tenker på det. Det er en mening med alt og jeg ville aldri vært foruten Ulrik, men det betyr ikke at følelsene for den jeg bærte på i 18 uker er vekk. Livet er så skjørt og når jeg setter meg i solveggen på kveldstid, alene i stillhet elsker jeg å se bort på det treet her som minner meg på akkurat det. Det er så viktig å ta vare på hvert sekund. Leve nå, prøve, nyte, satse, elske, le og hate mindre. Ikke hate i det hele tatt.

Blogglisten

You Might Also Like

2 Comments

  • Reply
    Vibeke
    19. mai 2018 at 23:47

    Du er fantastisk. Det samme er den nydelige familien din ❤️

Leave a Reply